Disse hjemmesiders hovedtyngde er i det vesentlige viet resultatene av mine slektsrelaterte studier; det være seg min egen så vel som Wenches slekt.
Denne siden her blir derfor nokså generell i sin utførelse, mens slektssidene gir et mer spesifikt utgangspunkt for mitt genealogiske arbeide.
Jeg skal selvsagt prøve å holde også denne siden sånn noenlunde oppdatert.
Har du imidlertid interesse av å finne ut hva som ellers måtte gå for seg i Vargefaret, så anbefaler jeg «Wenches hjemmesider». Disse gjennomgår for tiden en «ansiktsløftning», men vil sikkert nok være helt oppe og gå igjen i løpet av høsten 2009. Wenche har en litt annen vinkling på sine sider, og hun er i tillegg meget flink til å dokumentere ved hjelp av bilder.
Legg forresten gjerne igjen et lite spor i gjesteboken...
Denne siden ble sist oppdatert: 8. august 2010
Selv om tittelen egentlig indikerer annerledes, så kunne man sikkert ha skrevet en hel bok i dette emnet. Men jeg skal selvsagt skåne leseren for slikt her og nå.
Veldig!
Jeg skal faktisk gjøre dette pinlig kort!
Vår lille familie per i dag består, foruten meg selv, av Wenche Merete, hennes datter Heilie, våre felles barn Patrick Alexander og Arwen Nathalie, samt våre fem firbente venner, siberian huskyen Nemi, samt «phytekatten» Lucifer...
Og av og til forsterkes familien av Roy-Allan, Sigurd André og Victoria Sofie.
Nemi
Nemi kom til verden 2. februar 2007 nær Hamar, Hedmark.
Hun er datter av Isslottet's Storm (
) og Isslottet's Sun (
). Hennes stamtavle er av beste klasse, og kan følges langt tilbake i tid.
Jeg og Wenche hentet henne på Elverum 3. april 2007, og hun ble følgelig Vargefarets Nemi.
Vi ønsker etterhvert å videreføre de flotte genene som ligger i Nemi, og det vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
Lucifer
Lucifer er en lokal «skurk».
Han ble født på Røra 1. september 2009 av Sheebah.
Lucifer er, som sin mor, en skikkelig jeger, og han går slett ikke av veien for å dra hjem sitt bytte - død eller levende - for stolt å kunne vise det fram...
Nemi og Lucifer finner ofte selskap i hverandre, og de kommer faktisk veldig godt overens. Det er slettes ikke uvanlig å finne dem over samme matskåla...
Navnet «Vargefaret»
...er hentet rett ut ifra luften - så å si i ordets rette forstand.
Det faktum at vår eiendom ligger i et slags «skogsfar», hvor stadig flere ville dyr oppdages i umiddelbar nærhet, samt min store forkjærlighet for ulven, gjorde at navn for plassen lå litt i luften. Og da vi fikk vår kjære Nemi hit med sitt ulvelignende utseende og sine til tider melankolske ulekonserter, var saken avgjort... «Vargefaret», slo det meg, er et utmerket navn for plassen vår - og siden har vi benyttet det i dagligtale.
«Vargefaret» ligger i Østerenget på Røra, Inderøy, Nord-Trøndelag.
Menneskene i Vargefaret
...kan du lese mer om på slektssidene våre.
Søvnløs natt –
business as usual.
Liten skattebetaler og lystig levemann
går holmgang mot Den strenge samfunnsborger
og hans bikkjer med ragg.
Pornografi mot etnografi,
soldater mot demokrati.
Fornuft mot religion,
kanon mot pardon.
Åh, med hvilken ringe forstand er ikke verden styrt!
Business as usual.
Carpe Diem
Det har seg sånn at man har ført mye rart i pennen opp gjennom årene. Noe av dette har blant annet funnet veien til avisredaksjoner, for så å bli publisert. Disse «skriblerier» har omfattet alt fra mindre dikt til lengre avhandlinger om myggens vederstyggelige eksistens. Sistnevnte ble faktisk så etterspurt at jeg til slutt så meg nødt til å sende samme historien til samme avisen om igjen.
Og slikt er jo morsomt da...
Historien finner du for øvrig i sin helhet under min blogg, «Licentia poetica», eller under siden kalt «Slektsrelatert».
Favete Linguis
Men heldigvis har man hatt vett nok til å holde igjen. I hvert fall fra å sende alskens tanker og meninger videre fra kontorpulten. For der finnes atskillige prosjekter som i hvert fall til nå ikke har kommet andre for øye. Tiden vil så vise om en er «vis» nok til å la det bli med det, eller om en
kanskje er «vis» nok til å på noe vis la det publisere.!?
Amor Fati
Uansett...
...så får'n stå for det man har gjort og den man nå engang er!
«En får værra som en er når en ikke ble som en skulle blitt..!»
Whether publication will be possible at all I don't know. The wrath of the Establishment can be mighty and its instruments of suppression strong and subtle. Nevertheless I have been plotting my campaign to ensure that words are not lost...
A wise one-legged American, in adapting the words of a naval hero, once said, "We have met the enemy, and he is us."
God help you all if he is right...
Litt småsladder om det som foregår og det som har foregått i Vargefaret og rundt dets familiemedlemmer den siste tiden.
Tidligere publiserte oppslag herfra finner du for øvrig i «Arkivet».
8. august 2010
En sommer er over...
I dag reiste Victoria Sofie, Sigurd André og Roy-Allan tilbake til Mo i Rana etter å ha vært her i 3 uker, så nå blir det i hvert fall noe roligere her i Vargefaret... ...desverre..! Og som alltid markerer liksom dette slutten på sommerferien for vår del.
«August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.»
25. juli 2010
Livlig sommer i Vargefaret!
Victoria Sofie, Patrick Alexander, Sigurd André, Heilie Ayada, Arwen Nathalie og Roy-Allan har nok en gang vekket Vargefaret. Så her er det «full skuv» fra tidlig til sent...
Vi har også hatt kjempekoselig besøk av Mareno, Merete, Silje Asora, Siri Iren, Frank og Birgit fra Mo i Rana. De mellomlandet her før de dro videre til Montenegro på ferietur.
«Og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøynes blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne...»
24. juni 2010
Her er fødselsannonsen for Arwen Nathalie.
Annonsen over var å finne i Rana Blad torsdag 24. juni 2010.
Vi skippet annonse i Trønder-Avisa denne gangen...
19. juni 2010
Endelig var hun her, vår mørke skjønnhet og «datter av skumringen»...
Arwen Nathalie kom til verden ved keisersnitt denne lørdagen i juni, og følgelig yrer det av stolte mennesker i Vargefaret og omegn for tiden.
Skjønnheten er evigheten som stirrer på seg selv i et speil.
Men du er evigheten, og du er speilet...
«Won't you come into the garden? I would like my roses to see you..!»
7. juni 2010
På tide å finne fram ljåen, kanskje? I hvert fall slik at en kan få slått seg fram til den stakkars nedgrodde gressklipperen...
Større mengder diesel hadde sikkert kunne gjort vei i vellinga her...
«GOSH..!»
1. juni 2010
Heilie Ayada på sin aller første sykkeltur uten støttehjul.
Litt knall og fall må nok påberegnes - og i skrivende stund er det vel en nokså hoven overleppe som dominerer førsteinntrykket...
«Men flink..!»
