Disse hjemmesiders hovedtyngde er i det vesentlige viet resultatene av mine slektsrelaterte studier; det være seg min egen så vel som Wenches slekt.
Denne siden her blir derfor nokså generell i sin utførelse, mens slektssidene gir et mer spesifikt utgangspunkt for mitt genealogiske arbeide.
Jeg skal selvsagt prøve å holde også denne siden sånn noenlunde oppdatert.
Har du imidlertid interesse av å finne ut hva som ellers måtte gå for seg i Vargefaret, så anbefaler jeg «Wenches hjemmesider». Disse gjennomgår for tiden en «ansiktsløftning», men vil sikkert nok være helt oppe og gå igjen i løpet av høsten 2009. Wenche har en litt annen vinkling på sine sider, og hun er i tillegg meget flink til å dokumentere ved hjelp av bilder.
Legg forresten gjerne igjen et lite spor i gjesteboken...
Denne siden ble sist oppdatert: 5. februar 2010
Selv om tittelen egentlig indikerer annerledes, så kunne man sikkert ha skrevet en hel bok i dette emnet. Men jeg skal selvsagt skåne leseren for slikt her og nå.
Veldig!
Jeg skal faktisk gjøre dette pinlig kort!
Vår lille familie per i dag består, foruten meg selv, av Wenche Merete, hennes datter Heilie, vår felles sønn
Patrick Alexander, samt våre fem firbente venner, siberian huskyen Nemi, samt «phytekattene» Sheebah, Tiger'n, Knoll og Totten...
Og av og til forsterkes familien av Roy-Allan, Sigurd André og Victoria Sofie.
Nemi
Nemi kom til verden 2. februar 2007 nær Hamar, Hedmark.
Hun er datter av Isslottet's Storm (
) og Isslottet's Sun (
). Hennes stamtavle er av beste klasse, og kan følges langt tilbake i tid.
Jeg og Wenche hentet henne på Elverum 3. april 2007, og hun ble følgelig Vargefarets Nemi.
Vi ønsker etterhvert å videreføre de flotte genene som ligger i Nemi, og det vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
Sheebah
Sheebah er en lokal «skurk».
Hun ble født på Røra 12. april 2007 av Kitty, og kom til Vargefaret i juni samme år.
Sheebah er en skikkelig jeger, og hun går slett ikke av veien for å dra hjem sitt bytte - død eller levende - for stolt å kunne vise det fram...
Nemi og Sheebah finner ofte selskap i hverandre, og de kommer faktisk veldig godt overens. Det er slettes ikke uvanlig å finne dem over samme matskåla...
Navnet «Vargefaret»
...er hentet rett ut ifra luften - så å si i ordets rette forstand.
Det faktum at vår eiendom ligger i et slags «skogsfar», hvor stadig flere ville dyr oppdages i umiddelbar nærhet, samt min store forkjærlighet for ulven, gjorde at navn for plassen lå litt i luften. Og da vi fikk vår kjære Nemi hit med sitt ulvelignende utseende og sine til tider melankolske ulekonserter, var saken avgjort... «Vargefaret», slo det meg, er et utmerket navn for plassen vår - og siden har vi benyttet det i dagligtale.
«Vargefaret» ligger i Østerenget på Røra, Inderøy, Nord-Trøndelag.
Menneskene i Vargefaret ...kan du lese mer om på slektssidene våre.
Søvnløs natt –
business as usual.
Liten skattebetaler og lystig levemann
går holmgang mot Den strenge samfunnsborger
og hans bikkjer med ragg.
Pornografi mot etnografi,
soldater mot demokrati.
Fornuft mot religion,
kanon mot pardon.
Åh, med hvilken ringe forstand er ikke verden styrt!
Business as usual.
Carpe Diem
Det har seg sånn at man har ført mye rart i pennen opp gjennom årene. Noe av dette har blant annet funnet veien til avisredaksjoner, for så å bli publisert. Disse «skriblerier» har omfattet alt fra mindre dikt til lengre avhandlinger om myggens vederstyggelige eksistens. Sistnevnte ble faktisk så etterspurt at jeg til slutt så meg nødt til å sende samme historien til samme avisen om igjen.
Og slikt er jo morsomt da...
Historien finner du for øvrig i sin helhet under min blogg, «Licentia poetica», eller under siden kalt «Slektsrelatert».
Favete Linguis
Men heldigvis har man hatt vett nok til å holde igjen. I hvert fall fra å sende alskens tanker og meninger videre fra kontorpulten. For der finnes atskillige prosjekter som i hvert fall til nå ikke har kommet andre for øye. Tiden vil så vise om en er «vis» nok til å la det bli med det, eller om en
kanskje er «vis» nok til å på noe vis la det publisere.!?
Amor Fati
Uansett...
...så får'n stå for det man har gjort og den man nå engang er!
«En får værra som en er når en ikke ble som en skulle blitt..!»
Whether publication will be possible at all I don't know. The wrath of the Establishment can be mighty and its instruments of suppression strong and subtle. Nevertheless I have been plotting my campaign to ensure that words are not lost...
A wise one-legged American, in adapting the words of a naval hero, once said, "We have met the enemy, and he is us."
God help you all if he is right...
Her kan man finne litt småsladder om det som foregår og det som har foregått rundt Vargefarets familiemedlemmer
den siste tiden.
Tidligere publiserte oppslag herfra finner du for øvrig i «Arkivet».
12. juli 2009
Energisk og friskt i Vargefaret!
.jpg "Sommerferien 2009")
Sigurd André, Patrick Alexander, Heilie Ayada, Ronja, Jim'ern (på sykkel), Roy-Allan, Victoria Sofie og Pia sørger for at det er livlig i Vargefaret for tiden....
«Dette er den riktige, den kraftige sommer. Den slipper regn når det trengs, men den har forkjærlighet for solskinn...»
14. juli 2009
Etter eget ønske fikk Sigurd André i dag laget hull i øret, og en «gullball» pryder nå den håpefulles venstre øreflipp...
Sigurd André med splitternytt hull i øret.
«Vakre ting er ikke der for at vi skal eie dem, men beundre dem og bli beriket...»
2. desember 2009
Da var asfaltsesongen «endelig» over for denne gang...
...og en får finne seg noe annet å holde på med.
«Den som ikke har noe å gjøre er alltid opptatt...»
Vargefaret ønsker alle en fredelig jul og de aller beste ønsker for det nye året..!
I stillheten spirer liv. I stillheten er du aldri alene.
«Hvor mange gamle minner og hvor mange henslumrende sympatier vekker ikke julen til live!»
5. februar 2010
Roy-Allan Karlseng Albriktsen fyller i dag 13 år - og pappa, Wenche Merete, Heilie Ayada, Patrick Alexander, «Nemi» og «Lucifer» gratulerer MASSE..!
Hell og lykke til overmål..!
Vargefaret ønsker deg en strålende bursdag, Roy-Allan..!
«Ungdomsårene er en tid da utviklingen skjer usedvanlig raskt. Mellom tolv og sytten, for eksempel, blir foreldrene tyve år eldre...»
