Patrick AlexanderTekstboks: Etter å ha gått med irriterende smårier i en uke som ikke ble noe mer av, så var det likevel noe annerledes med de jeg kjente på kvelden 8. september. Jeg som hadde lagt meg i 10-tia hver kveld i lengre tid, kjente at jeg kunne ikke sove... MIN FØDSEL 9/9-2008 Ca. kl. 00:30 Syntes riene begynte å bli ganske tette, men ikke så veldig vonde, så jeg ringte føden for å høre litt hva de mente, og de sa at vi var velkommen dit når vi måtte ønske det. Så pakket jeg det siste i baggen og jeg og Ørjan dro til føden for å bli foreldre til vårt første felles barn. Da vi kom frem fikk vi ett rom, de tok en CTG på meg og fant ut at det var 4 minutter imellom riene. Syntes fremdeles ikke de var så vonde. Sovnet faktisk etter hvert, og fikk sove en god stund. Våknet utpå morgenkvisten engang, men syntes ikke det var noe fart over riene ennå… Hun som undersøkte meg sa jeg hadde 3 cm. åpning, men at hodet sto høyt ennå. Sto opp og så gikk vi rundt omkring på sykehuset. Opp og ned trapper, ute og i gangene for å få fart på riene. Ca. kl. 15:00 Etter å ha hatt en konstant helvettes-rie i 45 minutter uten pause, kom det en lege å satte epidural på meg. Fikk høre etterpå at det ikke var så lett ettersom jeg sto på kne oppi senga og var litt krigersk… Utpå kvelden fikk jeg pressrier, men han var utrolig treg. Da jeg endelig hadde fått hodet ut… satte han seg fast!!! Jeg presset og presset, men han ville ikke komme. Da begynte det å bli hektisk inne på føden med 2 jordmødre, barnepleier og en gynekologisk lege… pluss 2 barneleger som sto å ventet på han i gangen. I 4 minutter satt han fast, før jordmora fikk tak under armen hans og reiv han ut. Det er det verste jeg har kjent noen gang. De heiv han oppå magen min, han var helt blågrå og slapp. Så klippet de navlestrengen og sprang ut med han. Det var det siste jeg så av han på en god stund. Ett par timer senere kom de med han, så jeg fikk se han ett par minutter, før de tok han med til kuvøsen. Dagen etter ble han overført til barsel, og alt sto bra til, bortsett ifra ett brekt kragebein. Det er en stor og blid gutt vi har fått, og han er så kjempegod. Heldigvis gikk alt bra:o) Tekstboks: Tirsdag 09/09-2008 52 cm og 4345 gram