Når du i dag fyller 70 år, så må jeg vel si noen ord i anledning dagen - noe jeg gjør med glede.
Ja, Charly, 70 år er jo en ganske så lang tid. Nå er det vel slik at ikke alle ser med samme øyne på en forholdsvis høy alder. De som er unge, de yngste som sitter her i dag, synes vel at 70 år er en meget lang tid. Vi som er blitt litt eldre har en tendens til å se oss tilbake i tiden, og vi synes at det ikke er så lenge siden vi selv var unge, og at tiden har gått så altfor fort.
Nå er det en del over 50 år siden jeg traff deg første gang. Jeg husker det godt. Jeg var sammen med en del kamerater utenfor et festlokale på Bergsmo i Grong. Plutselig var der ei jente som huket tak i meg, og jeg lurte på hvem dette var. Da fikk jeg se ei kjempefin og sjarmerende jente som stod der smilende og blid. Og jeg må innrømme at jeg ble svært forelsket i denne jenta. Fra denne dagen og senere utover tenkte jeg, tross min unge alder, at henne må jeg ha tak i for bestandig. Og etter som tiden gikk så ble det slik. Og nå, etter alle de år som har gått, sitter du her og feirer din 70-årsdag sammen med noen av dine barn, svigerbarn og barnebarn.
Du, Charly, har hele din tid levd et omflakkende liv. Et rallarliv. Med vandring fra sted til sted. Den første tiden sammen med dine foreldre og mange søsken. Senere sammen med meg, etter at vi stiftet familie.
Du har vært bosatt i mange landsdeler i vårt land; i store og mindre bygder, i dalfører og skogsbygder, i grisgrendte og i tettbygde strøk, i større og mindre byer, samt at du en tid bodde flere steder i Sverige. Og det er klart at du gjennom dette har skaffet deg en god del kunnskap om og lært å kjenne mange forskjellige miljøer og mennesker i vårt land.
Tross mange gleder som vi to kan se tilbake på, så har tiden ikke bare vært en dans på roser. Det har vært mange harde tider og forsakelser - med erfaringer både på godt og på vondt.
I perioder med arbeidsledighet kunne det være vanskelig mange ganger. I siste halvdel av 30-årene var det slik at ble man ledig, så måtte man se til å hjelpe seg best mulig selv.
Kort tid etter krigen kunne det hende at man kunne bli arbeidsledig grunnet kulde på vinteren. Og da var trygdene på 54,- kroner i uken for en familie på 7, som vi den gang var. Dette var maks uansett hvor stor familiene var. Det var sannelig ikke mye å greie seg med.
Arbeidet i hjemmet var vel heller ikke så lettvint som nå. Det var nok ikke kjøleskap og vaskemaskiner hele denne tiden. Det kunne hende at man bodde slik til at det ikke var innlagt vann, at vannet måtte bæres både inn og ut, at man bare hadde vedkomfyren til koking og oppvarming, at klesvasken måtte gjøres ved nærmeste elv eller bekk, og at kjerringene om vinteren måtte stå ute både for å vaske og henge opp tøyet. Skylling av klærne ble da ofte utført i det iskalde vannet.
Alt dette gjorde at arbeidet for den som var husmor ble ekstra tungt mange ganger.
Jeg vil også nevne at når familien var på det største, tok du deg lønnet arbeid utenfor hjemmet. Det kunne da være både nattarbeid og skiftarbeid.
Jeg husker, for å ta et eksempel, da du arbeidet på Nobø fabrikker i Trondheim. Der hadde du skiftarbeid. Veien til arbeidet var vel en 4-5 kilometer hver vei. Denne veien måtte du gå fram og tilbake, med unntak av de gangene jeg hadde anledning til å hente deg på sykkelen. I tillegg til dette arbeidet utførte du alt arbeidet hjemme, slik at alt var i skjønneste orden både når det gjaldt barna og huset. Ja, det var nok slitsomt mange ganger. Og å si at du måtte slutte med utearbeidet var i grunnen nytteløst, for hadde du bestemt deg for å ta lønnet arbeide så var du vanskelig å rokke. Dette gjorde du for å hjelpe til med økonomien, slik at det ikke skulle være mangel på noe for noen av oss.
Senere, når familien etter hvert ble mindre, har du også vært ute i arbeidslivet mye av tiden.
Av prøvelser er det mange ting som kan nevnes, men jeg vil bare nevne et par som nok kunne sette spor etter seg.
I november 1942 måtte du plutselig forlate ditt hjem i Norge. Og som flyktning i Sverige bygde du opp et nytt hjem der, for så i juni 1945 - uten så mye som en kniv, gaffel eller skje i eie - å ta fatt på å bygge opp et nytt hjem i Norge igjen. Med godt humør og pågangsmot tok du fatt også på den oppgaven.
Jeg vil også ta med at flukten til Sverige varte i ca. 2 døgn - fra vi startet i Saltdalen til vi kom over til Merkesnes i Sverige. Den siste delen av denne turen, da vi på grunn av visse omstendigheter ble overlatt til oss selv, var særdeles hard - med mye snø, mørke og vanskelig terreng å ta seg fram i. Her fikk du vist din utholdenhet, vilje, kraft og styrke i fullt monn. Og med god hjelp av disse dine egenskaper klarte vi, tross de svære strabasene, å ta oss fram i live med våre to barn.
Charly, du har vært meget godt likt overalt der du har ferdes. Og gjennom din vandring har du skaffet deg mange gode venner og bekjente. Mange som i dag, dersom de hadde hatt greie på at du fyller 70 år og hadde visst din adresse, ville gitt deg stor oppmerksomhet i anledning dagen.
Det jeg gjerne ville ha trukket fram med det jeg har sagt, er at du fra din ungdom og frem til i dag er kjent for din store energi, ditt pågangsmot, din arbeidsglede, hjelpsomhet og ditt gode humør. En spesiell og sjelden type vil jeg si du har vært.
Likedan at du, siden du stiftet familie - som mor og som hustru, har brukt ditt liv og din arbeidskraft for å tjene din familie til det beste. Og dette er noe vi setter den aller største pris på alle sammen.
Ja, en god mor og hustru har du alltid vært, og jeg vil benytte anledningen på denne dagen til å gi deg all mulig takk for dette.
Og jeg vil ønske deg mange, mange gode år videre fremover i tiden...
