Rallaren

...en livshistorie

Forord

Det er ikke enkelt å vite helt hvor man skal begynne eller slutte når man skriver ens egen livshistorie, men man kan gjøre en medvitende oppsummering:
Jeg var et barn, en ung mann, og jeg er nu en eldre mann.
Slik var mitt livs form og sådan var mine handlinger.
Slik var den tid jeg levet i og slik var de erfaringer jeg gjorde.
Jeg har sett et lite bruddstykke av den menneskelige historie og vært et fragment i kosmos’ liv.
Med tiden må man forberede sin avskjed for å gå inn i et ukjent område. Et område som det stilles mange spørsmål rundt; kanskje det byr en ikke-eksistens, kanskje en ny eksistens eller igjen en samme slags eksistens? Jeg tror på en ikke-eksistens og på fullkommen stillhet. Det skremmer meg ikke!

Slike refleksjoner som disse, verken melankolske eller morbide, og fri fra et hvert spor av selvmedlidenhet, gir livets siste kapittel verdighet og sammenheng når historien om ens eget liv nærmer seg slutten.

Så lite vi egentlig vet om livets eiendommelige eventyr, skjønt livet med dens utgang vel er en virkelighet.

April 1981
Magnar Karlseng


Siden er enda under konstruksjon - mer vil komme her i tiden som følger..!



Jeg sitter med et råmanuskript etter min bestefar, hvor det også finnes en mengde med enkeltsider - «bruddstykker» for å bruke et av hans egne anvendte ord.

Det vil nok ta litt tid før jeg har fått satt dette råmaterialet sammen slik at det gjengir den helhet i historien som det fortjener.
MEN - det kommer..!

Det skal også være sagt at jeg kommer til å være veldig kildetro. Det vil si at jeg - foruten opplagte skrivefeil - kommer til å gjengi historien nøyaktig slik han selv har utformet den.
Bilder vil jeg prøve å tilføye historien der de faller naturlig inn.

20. desember 2007
Ørjan Karlseng Albriktsen


Da en anseelig mengde kildedata har «forsvunnet» etter at min bestefar gikk bort, vil nok ikke dette prosjektet bli hva det engang var ment å skulle bli...
Om disse dokumenter, notater, bilder, litteratur etc. bevisst blir holdt tilbake, om materialet skjødesløst har blitt kastet eller på annet vis har blitt stuvet bort, vites ikke.
Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg gjentatte ganger har etterlyst hele eller deler av disse samlinger hos rette angjeldende - uten hell. Bestefars mange års arbeide med oppsamlet materiale er søkk borte for mitt vedkommende...

Inntil videre blir følgelig denne saken beklageligvis liggende «på is»...

29. august 2010
Ørjan Karlseng Albriktsen
Tilbake til toppen
Vargefaret «Home» Varegefarets slektsside
Tilbake til «slektsrelatert»
1 User Online